Alt om smokingen: kleskoden for smoking forklart

Historien bak formelle kleskoder

Gjennom de siste par århundrene har formelle kveldsklær og kleskoder som black-tie for menn gjennomgått en rekke endringer og utviklinger. Fra regentiden til dagens smoking har reglene og retningslinjene for formelle kveldsklær utviklet seg for å reflektere skiftende tider og trender.

I den tidlige regentperioden var menns formelle aftenantrekk preget av en lukket frakk med snitthaler og korte forsider, vest og en kravatt. Gjennom regentsperioden endret trendene seg sakte fra å bruke knebukser med lange sokker og pumps, til å bruke bukser med støvler. Denne klesstilen ble vanligvis brukt til å delta i formelle anledninger, som ball og middager.

Materialer som ull, fløyel, silke og lin (alle i mange slags farger) var populære, og ville variere avhengig av sesongen og den spesifikke begivenheten. I motsetning til almenn tro, var denne perioden faktisk fylt med lyse og dristige farger, like mye innen herreklær som dameklær.

Under dronning Victoria ble det innført en mer restriktiv kleskode for menn – White-Tie – som kjennetegnes av svart frakk, vest, bukser og kravatt (senere sløyfe).

Denne kleskoden, som stort sett har vært uforandret i rundt 150 år, er fortsatt toppen av mannlig formalitet og brukes ofte på gallaer og statlige tilstelninger.

Den kan også sees i en form som minner mer om den tidlige regenttiden, med ridebukser i stedet for bukser, ved helt spesielle begivenheter som enkelte statsbryllup, visse diplomatiske mottakelser og jaktballer.

Rundt^{århundreskiftet} ble “smokingjakken” introdusert som et mer avslappet alternativ til frakken, som nå ble båret med svart sløyfe og vest i stedet for de hvite som den opprinnelig ble brukt sammen med.

Dette markerte starten på kleskoden Black-Tie, som i dag er det mest formelle de fleste menn kommer til å gå med i løpet av livet.

*Vær oppmerksom på at noen av de historiske tegningene som er inkludert i denne artikkelen ble hentet fra internett og antas å være i det offentlige domene. Vi kan imidlertid ikke garantere nøyaktigheten eller originaliteten til disse bildene, og vi hevder ikke noe eierskap eller forfatterskap til dem. Hvis du er den rettmessige eieren av noen av disse bildene og vil ha dem fjernet, vennligst kontakt oss, så vil vi umiddelbart etterkomme forespørselen din.

Sentrale kjennetegn

Black tie kleskoden er vanligvis forbundet med formelle begivenheter som bryllup, middager og andre spesielle anledninger. Black-tie kleskoden er typisk karakterisert av en smoking – også kalt Tuxedo – med en formell hvit kjorte, en svart sløyfe og skinnende svarte skinnsko. For kvinner fordrer kleskoden en gulvlang aftenkjole eller cocktailkjole.

Når det gjelder black tie arrangementer, er det viktig å huske at kleskoden er ment å være formell. Reglene bør følges så nøye som mulig, både for å se godt ut og for å vise respekt for verten, og kleskoden i seg selv. Generelt vil et hvert avvik fra tradisjonen få antrekket til å se verre ut. Det er også viktig å huske at kleskoden er ment å være tidløs, så det er best å unngå altfor trendy eller prangende klær.

Standardmaterialet for å lage en smoking er ull barathea. Det er et tungt, twill-vevet stoff som er laget av kamgarn av ull. Stoffet har en glatt overflate og en matt finish. Det er vanligvis svart i fargen, men kan også finnes i en rekke forskjellige farger. Stoffet er kjent for sin holdbarhet og motstandsdyktighet mot rynker, noe som gjør det til et ideelt valg for formell bruk. Siden ull er en naturlig fiber, er den ganske pustende, noe som gjør den behagelig å ha på seg uansett årstid.

For herrene som lett overopphetes, vil vi anbefale tropisk ull med høy vridning i stedet for barathea, siden den er mindre isolerende samtidig som den beholder motstanden mot rynker og holdbarheten.

Det er mest tradisjonelt å bruke smoking med matchende vest, noe som gjør den tredelt. Hvis dette virker for formelt, eller kanskje du er bekymret for den ekstra varmen til en vest, kan du i stedet velge et cummerbund .

Cummerbundet er et bånd-lignende midjetrekk som oppsto i India på 1800-tallet. Det ble opprinnelig båret av britiske offiserer i den indiske hæren som en del av selskapsuniformen deres. Cummerbundet ble tatt i bruk av det britiske militæret, for å hjelpe med å tilpasse uniformene deres til det varme og fuktige klimaet i India, ved å erstatte vesten.

Cummerbundet kom etter hvert inn i sivil drakt rundt begynnelsen av ^{1900 -tallet}, hvor den ble tatt i bruk som et alternativ til vesten for formelle anledninger. Det er et veldig flatterende plagg, da det gir inntrykk av lengre ben, noe som får brukeren til å virke høyere og slankere.

Smokingen er stylet med én knapp foran, og enten toppslag eller sjalkrage. Disse jakkeslagene er vanligvis dekket av silke, med mindre det er en særegen smoking, laget av et stoff som står i kontrast til buksene. Smokinger har historisk sett heller ikke klaffer/lapper på lommene, eller ventiler bak. Buksene har ikke beltehemper, og de har en svart silkestripe nedover siden som matcher sløyfen.

Smokinger kan også være dobbeltspente. Dette ville være det eneste tilfellet hvor det tradisjonelt er akseptabelt å gi avkall på en midjebekledning, som for eksempel en vest eller cummerbund. Selv om dette er de tradisjonelle funksjonene, og uten tvil “de riktige”, kan vi jobbe utenfor disse parameterne for å tilpasse dine personlige preferanser.

Smoking krever en spesiell type skjorte, med enten stiv/marcella krage eller plissert front og franske mansjettknapper. Kveldsskjorter har ofte heller ikke knapper foran, slik at man kan utstyre de med skjortenitter, hvilket vi synes at blir utrolig stilige!

Skoene som vanligvis brukes med smoking er enten wholecuts eller operapumps, vanligvis i lakkskinn. Operapumps blir ofte sett på som en anakronisme, men wholecuts er alt annet enn anakronistiske, og vil garantert løfte ethvert formelt kveldsensemble. Svarte sokker er et must for et Black-Tie-ensemble, siden de skaper en sømløs overgang fra skoene til buksene.